J. Aase: SLS - Anklagene mot meg

| jarle aase: sls | forrige | anklagene mot meg | neste |

Anklagene mot meg
Jeg var flere ganger oppe hos Alvheim for å diskutere saken. Men han hadde lite å si; han ville ikke ta stilling til noe før politiet hadde bestemt seg for siktelsen.
Noe av det første jeg oppdaget da jeg kom hjem fra Stavanger var hvordan politiet i Bergen «etterforsker». Den mye omtalte vaselinesken; den politiet hadde funnet i eller på nattbordet mitt, som Silkeormen prosederte på i forhørsretten og Torkildsen steilte over: den fellende vaselinesken var ubrukt. Jeg tok den med og viste den til Alvheim. Han ristet likegyldig på hodet; når politiet ikke hadde beslaglagt den var den ubrukelig som bevis.
Sakspapirene hadde est ut til en forbausende tykk mappe. Jeg spurte om å få lese gjennom dem. Etter litt frem og tilbake fikk låne et kontor. Her leste jeg høyt for den lille diktafonen jeg engang hadde kjøpt for å spille inn Martins stemme.
Det var mye rart der, for det meste egenrapporter fra forskjellige politifolk, sammen med noen avhør.
Politiet var beundringsverdige. Selv positive ting, som at jeg var forsiktig med alkohol, ble til noe suspekt når de formulerte det: «...bruker lite alkohol...».
Jeg ble mer og mer deprimert jo mer jeg leste. Fy faen hva de hadde latt gutten gå igjennom; hva slags forhold til sex satt han igjen med etter dette? De reduserte sex til noe skittent, ekkelt, mekanisk noe man gjorde «mot» ham; snakket om dyreporno, gruppesex, filming, nakenbilder prøvde hele tiden å få ham til å si noe enda verre enn det han allerede hadde sagt. Selv om jeg hadde lagt med ham, slik han beskrev, ville etterforskningen vært et langt større overgrep enn mine handlinger; jeg følte meg syk men Chris må ha hatt det hundre ganger verre når han begikk disse løgnene.
Jeg var anmeldt for «utuktig omgang» med Chris. Anmeldelsen var skrevet av Puddelen på bakgrunn av den «samtalen» Øvsttunsenteret hadde hatt med Chris den 23. september 1992. Saken skulle etterforskes av Birger Kleppe; politimannen som hadde truet meg på livet og snakket om å bure meg inne fordi han «ikke var sikker på om han ville ha meg gående ute»; mannen som var så engasjert at han forvekslet navnene Kurt og Martin; mannen som trodde at man ikke lå med gutter om man hadde en dame (jeg lå engang med en fyr mens han snakket med damen sin i telefonen!); mannen som hadde en bibel på størrelse med en dokumentkoffert liggende fremme på kontoret!
Jeg fant papirene fra varetektsfengslingen.

«Aktor fikk ordet og fastholdt begjæringen. Han opplyste at det på nattbordet hos siktede var funnet en vaselineske av politiet.»

Dette var det eneste som var referert fra aktors prosedyre.

Retten finner at det foreligger skjellig grunn til mistanke om at siktede har gjort seg skyldig i de forhold siktelsen beskriver. Det vises til fornærmedes opplysninger i dok. 5 og 6, funn av pornografiske blader med gutter og aktors opplysning om funn av en vaselineske på siktedes nattbord.
Under henvisning til str.prl. § 184, jfr. § 171, 1. ledd nr. 2 finner retten at fengsling er nødvendig. Det vises til at det er fare for at siktede kan påvirke fornærmedes forklaring hvis siktede ikke holdes fengslet. Av samme grunn er brev og besøkskontroll i fengslingstiden nødvendig.

Dokument 5 var egenrapporten fra Birger Kleppe, dokument 6 eventyret fra Øvsttunsenteret med dop og hemmelige rom. Etter alt som stod i dokument 6 burde dommeren ha luktet lunten og spurt hvordan det kunne ha seg at en vaselineske var det eneste de hadde som kunne underbygge påstandene. De pornografiske bladene var helt ordinær, lovlig homofil porno ikke barneporno, slik silkeormen forsøkte å gi retten inntrykk av. Jeg ble fengslet fordi jeg var homofil. Hadde Chris vært en jente ville de da fengslet meg om jeg hadde hatt kondomer liggende på soverommet? Neppe! Men det skulle bli verre, det skulle bli mye verre til nå visste jeg ikke annet enn at Birger Kleppe ønsket å ta meg, og at han beleilig nok hadde glemt den uåpnede vaselinesken da de beslagla og kjørte bort et billass av tingene mine; det kunne enda bortforklares som et hendig uhell.
Jeg visste på dette tidspunktet at politiet i Bergen presser vitner, torturerer og mishandler arrestanter og at «etterforskingen» deres kun er å finne indisier som underbygger fasiten. Men jeg var enda for naiv til å tro at de plantet eller manipulerte med bevis. Herregud! jeg visste ikke engang at de åpent løy i egenrapportene sine!
Kurt hadde gitt to forklaringer. I den første fortalte han ganske greit hva som skjedde. Han beskriver Joachim og meg som bekjente, som han snakker med når vi treffes. Han kjente legningen min, men nektet bestemt på ha lagt med meg eller andre gutter. Jeg lo for meg selv.
Da han oppdaget at han var ettersøkt, hentet han Chris og overgav ham til Atle Ingebriktsen.
I den andre forklaringen gikk han lenger. Han hadde blitt kjent med meg gjennom felles bekjente et par år tidligere og regnet meg som en (perifer) bekjent. Han var skeptisk til meg siden jeg likte unge gutter; han hadde selv hørt meg kommentere pene gutter; at jeg var ganske opptatt av en viss Martin. I leiligheten min i sentrum hadde jeg hatt barneporno, men han hadde ikke sett dette i Fyllingsdalen. Han advarte Chris om at jeg var pedofil (jeg ble forbanna; jeg var ikke pedofil pedofile tenner på barn; jeg hadde aldri tent på barn, jeg tente på ungdom[38] og voksne), men han trodde ikke at Chris forstod hva det innebar. (For en tolvåring er en homo en homo uansett hvilken aldersgrupper han foretrekker).
Kurt nevnte aldri den natten jeg tilbrakte med Chris i søsterens dobbeltseng; forståelig nok det ville harmonere dårlig med hans moralske indignasjon i forhold til min seksuelle legning og hans tvil over å la meg og Chris være alene sammen. Han hadde i det hele tatt ikke sagt noe som helst positivt om meg bortsett fra det han var nødt til for å legitimere at han kjente meg. Joachim snakket sant, Kurt hadde brutt sammen.
Det neste dokumentet var en politiforklaring som en viss Tove Lian Mathiesen, politibetjent ved Bergen Politikammer, hadde tatt av Chris på Øvsttunsenteret. Rapporten var skrevet på grunnlag av et lydbåndopptak. Pedagogen og bistandsadvokaten var til stede tre voksne mot Chris. Hvorfor i helvete skulle de stadig ha ham til å fortelle sexeventyr foran folkemengder? Var det så forbannet underholdene for dem?
Før kassetten ble satt på ble Chris innstendig bedt om å fortelle sannheten! (Jaha, det var jo beleilig at man i ettertid ikke kunne dokumentere hvordan de bad ham om dette, og hvilken sannhet han skulle fortelle!)
Han hadde rømt fra barnehjemmet på Os og truffet Kurt i sentrum. (I forhørsretten sa de at han hadde stukket av fra Atle Ingebriktsen under et besøk i Fyllingsdalen hvordan kunne noen ta dette på alvor når de ikke engang kunne bestemme seg for hvor han rømte fra?)
Han nektet på at han hadde bodd i byen før han flyttet inn hos meg: han hadde rømt, truffet Kurt i byen, og de hadde kjørt direkte til min leilighet hvor Kurt hadde nøkkel. Han hadde blitt hos meg mens Kurt besøkte damen sin.
Første natten skjedde det ingenting. Jeg la meg naken, han hadde truse (i virkeligheten hadde jeg truse og han var naken inntil han fikk truser av meg og vi begge sov med trusene på!). Men etter en tid (etter mye frem og tilbake: ett døgn), begynte jeg å stryke ham på ryggen etter at vi hadde lagt oss. Jeg søg ham den andre natten, etter å ha spurt om å få se tissen hans (jeg spurte aldri om å få tissen hans og han spurte ikke om å få se min! vi hadde sett hverandres tisser adskillige ganger tidligere, når vi badet).
På spørsmål om han «måtte gjøre noe med tissen til Jarle» sa han at han «måtte» runke den. Han gav en forbausende realistisk fremstilling av et analt samleie og hevdet at jeg brukte vaselin for at det skulle gjøre mindre vondt. Vi fortsatte med analsex annenhver dag i en uke.
Og så, plutselig står det at ingen hadde misbrukt ham i leiligheten til Kurts søster. (Men han nektet jo for å ha bodd der her manglet pinadø en del av avhøret! Når og hvordan fikk de ham til å innrømme at han likevel bodde der?)
Han hevdet at jeg hadde tatt nakenbiler av ham og vist disse på et lerret. Og han sa at han ikke hadde sugd meg.
Han hadde solgt seg til han tynne og hatt analsex, selv om mannen var så gammel at han ikke hadde sædutløsning lenger.
Tove Lian Mathiesen skriver helt til slutt at Chris forklarte seg veldig greit. Hun tror at han snakker sant. Yeah. Sure!
Dommeravhøret var jævlig. De hadde avhørt ham på kontoret til byrettsdommer Guri Greve, med en lærer, dommeren og Tove Lian Mathiesen til stede. Et nytt folkemøte, enda flere voksne som skulle høre hva «Chris hadde opplevd». Fy faen!
Igjen hevder Chris å ha rømt fra Os, ikke fra Fyllingsdalen. Han traff Kurt, men denne gangen reiste de til søsteren sin leilighet og besøkte ikke meg før dagen etter. De konfronterer ham med Kurts vitneprov. Motvillig innrømmer han at han bodde i byen i en uke før de flyttet inn hos meg da jeg reiste til Oslo.
Første gangen det skjedde noe var den natten jeg kom igjen fra Oslo (altså tredje og siste natten vi sov sammen mens Kurt sov i stuen!). Deretter hadde vi sex annenhver dag i halvannen uke. (Altså mer enn en uke etter at jeg ble fengslet!)
Han sier ingen ting om dop og hemmelige rom, men når de spør ham ut om pornofilmene mine, begynner han å fortelle om en film (ikke video) jeg skal ha spilt inn, hvor jeg forteller hvor trist det er å være homofil (filmfremviseren min var en billig Super-8, uten lyd). Han gjentar at jeg skal ha tatt nakenbilder av ham, nå med polaroidkamera!
Plutselig sier han at vi ikke har hatt analsex. Uansett bønn, trusler og ordfeller (på grensen til hjernevask) så står han på sitt til Tove Lian Mathiesens åpenbare fortvilelse.
Under en diskusjon om pikken min forteller han at den står rett ut. (Dette var interessant, for av alle elskerne jeg har hatt er det kun én som har hatt en slik særegenhet; pikken min er helt normal, den peker oppover.)
De vil vite om jeg hadde «misbrukt» ham tidligere. Han svarer nei, for da han var ti år avviste jeg ham fordi han var for ung. (Nå refererer han til noe jeg fortalte ham om Christer vi hadde ingen kontakt da han var ti)[39].
Chris forteller også om han tynne. Han overnattet en natt hos ham. Da de hadde lagt seg spurte han tynne om Chris hadde hatt analsex noen gang. Chris svarte ja. Han tynne mente at dette var helt sykt; men så snart han hadde sagt det spurte han om lov. Chris svarte ja og lot ham gjennomføre et analt samleie uten bruk av hverken kondom eller glidekrem. (Det er ikke mulig å gjennomføre et vanlig analt samleie uten glidekrem.) Og denne gangen hadde han tynne sædutløsning.
På omslaget til dommeravhøret (som etter mitt skjønn var en oppvisning i ledende spørsmål og sterkt press) konkluderte byrettsdommer Guri Greve med at Chris hadde løyet da han sa jeg ikke hadde pult ham, fordi han ville beskytte meg! (Man var villig til å godta hva som helst av påstander men så snart han begynte å dementere anklagene, så løy han.)
Til slutt var det en legerapport etter en undersøkelse på barneklinikken på Haukeland. Det fantes ikke tegn til noe seksuelt misbruk.
Jeg slo av kassettspilleren og pakket sammen papirene. Politiet hadde dritt seg ut. Antakelig var de klar over det. Chris snakket og snakket; hver gang med en helt ny historie. Jeg hadde politiet i saksen for andre gang. Denne gangen skulle jeg ikke nøye meg med noen kommentarer på nærradioen: innen jeg var ferdig med dem, skulle «Bergen Politikammer» skulle stå oppført som synonym til «faenskap» i folkeskolens lærebøker!
Vel hjemme begynte jeg å punche kassetten inn på PCen. Jeg var forvirret. Det var så mange detaljer, så mye jeg ikke forstod[40]. Hvorfor hadde Chris nektet på analt samleie? Hadde folkene på Øvsttunsenteret bedt han om det siden legerapporten var negativ? Ville de kun ha anklager som ikke kunne verifiseres? Hadde jeg knullet ham ville de sett det på Haukeland, hadde han sugd meg ville de kanskje kunnet se det også[41]. Det eneste han beskrev i dommeravhøret var seksuelle handlinger som ikke etterlater spor.
Etter å ha punchet alt kunne følgende oppsummeres:

  Dokument     Han suger meg     Analsex     Han bor i byen     Tid vi hadde sex     Han tynne har sædutløsning

  Birger Kleppe
  22. 9. 1992     Ja     Ja     Nei     ikke angitt

  Øvsttun
  23. 9. 1992     Nei     Ja     Nei     1 uke     Nei

  Tove Lian Mathiesens
  avhør     Nei     Ja     Ja/Nei     1 uke og 2 uker     Nei

  Dommeravhør     Nei     Nei     Ja     1 ½ uke     Ja

Det fantes ingen nakenbilder, filmer, video, dias, polaroid, dop, hemmelige rom, badekar, pikker på PCen; ei heller noen som hadde sett noe av dette. Den ubrukte vaselinesken var gjenglemt. Jeg visste ikke hva Tae-Kwan-Do var, jeg hadde ikke snakket om selvmord siden Chris var 2 år gammel (jeg traff ham da han var 4), og beskrivelsen av pikken min var feil. Politiet hadde beslaglagt PCen, et titalls kilo med brev og notater, et bokmanus, et hundretalls lydbånd og kassetter, biter av sengetøyet mitt, flere kilo med porno og deler av biblioteket mitt. Der fantes ingenting som engang indikerte at jeg noensinne hadde lagt med noen mindreårige. Der var kilovis med dokumentasjon på at jeg likte unge gutter, men det er ikke forbudt!
Jeg ble mer og mer overbevist om at Kurt hadde ligget med Chris og at planen var at jeg skulle ta smellen. Enkelte av de bekymringene han hadde lettet for Joachim var også skumle dette med produksjon av barneporno og gruppesex: hadde Kurt leiet Chris ut? Hva faen hadde egentlig skjedd mens jeg var i Oslo? Jeg var nødt til å få fatt i Kurt.
Det viste seg å være en vanskelig oppgave. Først en måned senere, etter at jeg hadde forsikret damen hans om at jeg ikke kom til å gjøre ham noe, dukket han opp.
Jeg møtte ham utenfor blokken til foreldrene hans. Han kom mot meg med et svært, avvæpnende smil og spurte hvordan jeg hadde det.
«Jotakk, bra. Men hvor i helvete har du gjemt deg?»
«Rundt omkring...»
«Hvorfor kontaktet du meg ikke?»
«Jeg hadde tenkt å gjøre det, men visste ikke helt hva som hadde skjedd.»
«Hva pokker er det du har fortalt til politiet? At jeg er pedofil?»
«Det var det de som skrev! De skrev en masse ting som jeg ikke hadde sagt!»
«Jeg så underskriften din på hvert eneste ark!»
«Jeg var bare glad for å komme meg ut derfra.»
Jeg lot vær å konfrontere ham med det Joachim hadde fortalt; jeg trengte ingen bekreftelse, Joachim ville aldri lyve om noe sånt og jeg ville ikke sette Kurt i enda større forlegenhet. Nå var det om å gjøre å ro dette i land.
«Hvordan har Chris det?» spurte jeg for å skifte tema.
«Jeg vet ikke. Jeg driter i det! Han har faen meg stelt i stand nok bråk.»
«Du er inne på noe der. Men jeg kommer uansett ikke til å snu ryggen til ham om han trenger meg.»
«Hva skjedde egentlig? Har du lagt med ham?»
«Nei. Har du?»
«Nei.»
«Jeg vet nå ikke... Det er mye i det han fortalte som kunne stemme med deg og han må jo ha snakket om noen! Hvorfor overgav du ham forresten? Avtalen var at han skulle få bestemme selv.»
«Jeg ville ha deg ut av fengsel.» Han smilte bredt og klappet meg jovialt på skulderen.
«Jeg kunne ha kommet meg ut av fengsel selv dersom jeg ønsket å gjøre det på bekostning av hans frihet! Det var tåpelig av deg!»
«Det begynte å bli hett. Jeg var etterlyst mandag, samme dag som du var tatt, og lekte katt og mus med pinken i to døgn før jeg fikk fatt i ham.»
«Det var hetere for meg! Jeg satt i fyllearresten for faen! Men jeg knakk ikke sammen av den grunn og jeg hadde hus og arbeid å risikere.»
«Herregud Jarle, jeg ville bare ha deg ut!»
«Jeg får vel tro på deg.»
«Hva skjer nå?»
Jeg fortalte kort hva Chris hadde fortalt.
«Det blir nok rettssak ut av det! Har du vist Chris en av pornofilmene mine?»
«Ja,» svarte han nølende, «en gang.»
«Ok, da får du stå for det i retten. Han har beskrevet en av filmene mine. Jeg har ikke kjørt den for ham. Klarer du å fortelle det i retten?»
«Ja.»
«Det er det eneste ulovlige du trenger å innrømme.»
«Hva med kidnappingen?»
«Han var ikke kidnappet.»
«Nei, men han ble holdt skjult, du ble jo fengslet for det...»
«Det er det minste problemet! Han snakket om selvmord, vi handlet korrekt i henhold til straffelovens § 47.»
«Hva er det?»
«Nødrett på vegne av andre. Vi kunne ha holdt ham skjult i et år om vi fant grunn for det. De kunne ikke ha rørt oss etterpå.»
«Jeg er ikke så sikker.»
«Bare slapp av, det er meg de er ute etter. Og så langt har de fått all mulig bistand fra deg.»
Kurt var tydelig forlegen og skamfull; han hadde forrådt meg i den tro at han ikke ville se meg på flere år. Nå var jeg her, to måneder senere. Han hadde sviktet under press; mens jeg hadde stått som den klippen han alltid hadde sett i seg selv. Jeg tror denne erkjennelsen knuste Kurt; motet hans, lojaliteten hans, stoltheten hans; alt viste seg å være luftslott. Han hadde forrådt en lojal venn en tragedie blant folk flest, en dødssynd i vår verden. Han var en Judas; han solgte meg for tredve dager i frihet og som disiplene fornektet han meg ovenfor øvrigheten.
Jeg kunne aldri mer stole på ham. Erkjennelsen av dette stod brennemerket i øynene hans denne natten.

Dokument	Han suger meg	Analsex	Han bor i byen	Tid vi hadde sex	Han tynne har sædutløsning
Birger Kleppe 22. 9. 1992	Ja	Ja	Nei	ikke angitt
Øvsttun 23. 9. 1992	Nei	Ja	Nei	1 uke	Nei
Tove Lian Mathiesens avhør	Nei	Ja	Ja/Nei	1 uke og 2 uker	Nei
Dommeravhør	Nei	Nei	Ja	1 ½ uke	Ja