blog.holst.no

Jeg er ikke død!

Jeg er ikke død! from Ingar Holst on Vimeo.

Jeg har nå fått snakket med redaktør Johan Slåttavik i akroma.no og han har fjernet nekrologen. Jeg synes likevel den var så vakkert skrevet at jeg gjengir den her i sin helhet. Man kan jo kanskje benytte den neste gang?

Ingar Holst in memoriam

12. april 2021 av Johan Slåttavik
Til minne om Ingar Holst (1961–2021).

Ingar Holst er død. Han var en sjelden original blant fargeløse nordmenn, og utviklet på egen hånd synspunkter om tidens viktige spørsmål. Holst bodde i flere tiår i kinesisk helse-eksil, og utviklet et nært forhold til Midtens rike. Han var et modig menneske som ikke nevneverdig tok hensyn til «den forbannede kompakte, liberale majoritet» for å bruke Ibsens uttrykk. Prisen for sine synpunkter betalte han med rak rygg.
Holst var ingen demokrat. Han anså det herskende politiske system i Norge som et rent narrespill for folkemasser som verken var opplyste eller i stand til å fatte rasjonelle valg i sin egen interesse. Pressen i samvirke med det politiske systemet hadde et kvelertak på landets vanlige borger. En innføring av direkte valg i viktige spørsmål kunne endre på saken, mente Holst. Men ellers fant han gode modeller i samfunnsstyring i Kina. «Hvor er undertrykkingen?» spurte han retorisk. Ingar Holst fant den heller i Norge enn i Kina. Norge, derimot, manglet respekt og forståelse for andre land.
I utenrikspolitikken var tingenes tilstand enda verre. Lille, naive Norge var fanget i et hensynsløst politisk spill. De som trakk i de geopolitiske trådene, var ikke akkurat opptatt av Norges ve og vel. «Norge burde ikke ha noen utenrikspolitikk – det er vi for små til», sa Holst. Storpolitikken er en evig kamp, og USA var, ifølge Holst, Israels tjener. Det kveletaket som en liten gruppe utvalgte hadde fått på det politiske og økonomiske system i verdens fremste stormakt var det viktigste spørsmålet av dem alle som ikke kunne drøftes åpent. Her sammenfalt Holsts syn helt med Voltaires munnhell: «Fortell meg hvem du ikke kan kritisere og jeg skal fortelle deg hvem som bestemmer over deg».
Holst lot seg i sin forståelse ikke avspise med overskriftene i de populære avisene. Han hadde ingen tiltro til at sannheten var å finne der. I stedet bruke han mye tid på å erverve seg fakta som ikke passet sammen med de offisielle fortellingene om hva som skjedde i vår tid. Han analyserte selv. Og han gikk i dybden for å forstå hvordan ting egentlig hang sammen. Hans konklusjon var at angrepene mot World Trade Center den 11. september 2001 var noe helt annet enn en operasjon iverksatt av noen arabere i en hule i Afghanistan. Argumentene han la fram for sitt syn var klare, logiske og helt upåvirket av konformitetspress. Holst brukte gjerne sitt eget nettsted Taliban-Norge for å kommunisere med omverdenen fra Kina.
De mange synspunkter som Ingar Holst la for dagen ble selvsagt ikke møtt med interesse og respekt. Maktsystemet hadde opplagt interesse av å framstille hans meninger som outrerte og forvirrede, som noe det ikke var verd å bruke tiden eller spalteplass på. Dette er prisen som de originale sannhetssøkere må betalte i et samfunn som Norge, hvor honnørordene som demokrati og åpenhet kun gjelder hvis en applauderer dem som har makten. For de genuint opposisjonelle, slike som Ingar Holst, så gjelder det helt andre regler.
Ingar Holst var en person som søkte å finne ut av ting på egen hånd og ikke avfant seg med tidens mange løgner. Fra sitt eksil talte han fritt og sannferdig. Han var en spennende person å lytte til, og en kunne være helt sikker på at han ga sitt uforfalskede syn på hvordan tingene hang sammen. Ingar Holst var en sjelden og fargerik original i en tid preget av grå norsk middelmådighet.

Shanghai, 14. april 2021

Ingar