Det pågår en krig mot begrepene våre
Det å være gammel filolog innebærer både fordeler og ulemper. En av fordelene er at man stadig reflekterer over sitt eget begrepsapparat. En av ulempene er at man kan observere hvordan andre ikke gjør det samme. Da jeg vokste opp på sekstitallet var det helt kurant å bruke ordet 'neger'. Vi mente ikke noe nedsettende når vi benyttet dette ordet (og jeg mener fremdeles ikke noe nedsettende når jeg benytter dette ordet). Andre får svare for seg. De siste tyve årene omtrent har jeg hatt den store glede å tilbringe her i Kina, og her ligger begrepene nokså fast. De vandrer ikke, eller uthules ikke, slik de gjør i Vesten. Ingen kineser er i tvil om hva en kineser er. Hvorfor hersker det da slik utstrakt tvil om hva en nordmann er? Da jeg vokste opp var en neger en neger og en nordmann en nordmann. Og det var greit liksom. Nå er det plutselig ikke slik lenger. Nå kan man være neger fra Oslo, fra Trondhjem og fra alle mulige rare norske steder. De som kjenner meg vet at jeg ikke omfavner denne utviklingen, som er sterkt problematisk av flere grunner. Den viktigste grunnen er mangel på resiprositet: en nordmann kan ikke bli neger om han så forflytter seg til Afrika, uansett land, uansett hvor lenge han måtte bo der, ei heller om han så blir født der. Det kreves normalt mer. Det finnes også mange andre tungtveiende grunner, men jeg stopper opp foreløbig ved denne viktigste grunnen.
Dette er ikke kvinner
Dette er ikke nordmenn
Xiamen, 6. juli 2020
Ingar