blog.holst.no

逛街 (guàngjiē) er et kinesiskoppfunnet kulturfenomen (tror jeg), og om 逛街 (guàngjiē) efter grundigere undersøkelser skulle vise seg ikke å være kinesiskoppfunnet, så har kineserne i det minste rendyrket disiplinen til perfeksjon. 逛街 (guàngjiē) tilsvarer den norske aktiviteten å gå på tur i sin utbredelse og anseelse. Det er likevel enkelte påfallende forskjeller: En viktig forskjell mellom 逛街 (guàngjiē) og å gå på tur er de skarpt kjønnssegregerte rollene i 逛街 (guàngjiē). Kvinnene har den ubestridte lederrollen i aktiviteten, de går i konkret forstand foran, de velger ut kompassretning og målområde, og mennene er henvist til å dilte efter og av og til tre støttende til hvis det er noe som skal betales. Mennene forventes ikke å være aktive deltagere, men de kan heller ikke tillates å murre for mye under hverken forberedelsene eller under selve utførelsen av aktiviteten. De skal utgjøre den lojale baktroppen, støtteapparatet, følgebilen, eller smøreteamet, som det heter på skinorsk. En annen forskjell er at man i Norge går på tur i naturen, mens 逛街 (guàngjiē) kun kan utføres i urbane strøk, og jo mer urbant, jo mer passer strøket for utførelse av aktiviteten. Det ideelle området for utførelse av 逛街 (guàngjiē) er midt i sentrum av en asiatisk storby. Dette er en viktig grunn til at kinesere ikke liker å bo på landet, slik som nordmenn gjerne foretrekker, fordi der er det jo ingen steder de kan 逛街 (guàngjiē).

Forberedelsene til 逛街 (guàngjiē) begynner typisk dagen i forveien, hvor en av husstandens yngre kvinnelige medlemmer kontakter et yngre kvinnelig medlem av en annen husstand og foreslår at de skal 逛街 (guàngjiē) dagen efter. Om det er flere yngre kvinnelige medlemmer i samme husstand, kan disse avtale 逛街 (guàngjiē) seg imellom, men det mest typiske er at kvinner fra to husstender utfører aktiviteten. At to eller tre husstender bidrar med utsendte kvinnelige deltagere øker aktivitetens prestisje og viktighet, øker antallet fotografier som blir plassert på sosiale medier og øker lengden på hvor lenge i efterkant man forventes å snakke om begivenheten. Aktiviteten bærer preg av forutgående forventning, andektighet under utførelsen, og dedikasjon med hensyn til den efterfølgende dokumentasjonen av aktiviteten på sosiale medier. På disse områdene tilsvarer 逛街 (guàngjiē) eksakt det norske å gå på tur. Spinnesiden vil benytte som et absolutt minimum én klokketime på sminke og klesvalg før man går ut døren, og de profesjonelle kan glatt bruke én klokketime bare på sminken og ytterligere en klokketime på valg av kjole, sko, veske, samt eventuell hatt som skal medbringes til åstedet. Det kan være utfordrende for mennene å forstå kriteriene som følges for utvelgelse av kvinnenes antrekk. Man må ha et stort speil til disposisjon og et dusin plagg og kombinasjoner skal prøves ut foran speilet. En viss debatt under utvelgelsen av antrekk forutsettes. Når kvinnen har konkludert, skal mannen applaudere valget med passe vage, men positive kommentarer. Du verden, har du gått ned i vekt? Denne slår aldri feil.

Utførelsen av 逛街 (guàngjiē) kan virke forvirrende på de uinnvidde. Jeg erindrer en bosnisk flykningefamilie jeg kjente på 1990-tallet i Oslo og da de ble fortalt at de skulle gå på tur dagen efter, en søndag. Forventningene var skrudd nokså høyt på forhånd, og foreldrene fortalte barna at de skulle på tur, med trykk på det siste ordet, og hele familien stilte i 17. mai-klær, familiefaren i dress, slips og blankpussede sorte sko. Så bar det avgårde under veiledning av en kyndig medarbeider på flyktningemottaket, rett til skogs, og denne uforutsette retningen dempet ikke akkurat forventningene. Hva var det der inne i skogen som var så høytidelig og så viktig? Efter tre timers rask gange inne i skogen var det rast, og turføreren ba bosnierne ta plass på en trestubbe hvorpå han sjenket blåbærsaft. Han virket vennlig og de hadde egentlig ingen grunn til å tro at de ble villedet eller forsøkt lurt inn i en felle eller en massakre, men mangelen på opplevet fullbyrdelse av et mål, og mangelen på tilfredsstillelse av de skyhøye forventningene ble efterhvert påtagelig. Efter seks timer ute i skogen dukket asylmottaket opp igjen bak en lysning, og forvirringen var total. Hva var det de hadde gjort? Kledd seg opp og så gått og gått og gått, i ring, og til ingen nytte? Intet hadde skjedd, bortsett fra av de alle var utslitte. Her er likheten med 逛街 (guàngjiē) absolutt. Man bruker en hel fridag og går og går og går, altså inne i et hyperstort kjøpesenter, og jeg mistenker at kineserne konstruerer kjøpesentrene sine så megadigre nettopp fordi de skal kunne brukes til 逛街 (guàngjiē). Underveis skal man ta avstikkere innom senterbutikker med franske navn ingen av deltagerne kan uttale korrekt, og man skal stoppe opp ved klær ingen har budsjett til å kjøpe. De mer garvede deltagerne vil kunne påkalle ekspeditrisen og spørre, har dere denne i blått? Intet blir likevel normalt innkjøpt under 逛街 (guàngjiē). Skal man dra til et kjøpesenter for å kjøpe klær, er det ikke 逛街 (guàngjiē), da er det å kjøpe klær, og det er noe annet. Efter noen timer inn og ut av butikker, opp og ned gjennom etagene, havner man til sist på et spisested der man spiser burgere eller kyllingvinger. Dette tilsvarer trestubben og blåbærsaften.

Dokumentasjon og evaluering i efterkant er det aller viktigste med 逛街 (guàngjiē), derfor kan man ikke 逛街 (guàngjiē) uten smarttelefon og konto på diverse sosiale medier. Det aller, aller vanligste er å laste opp fotos og videosnutter til timeline i WeChat. Så skal de andre deltagerne gi likes og skrive applauderende og morsomme kommentarer. Dette tilsvarer jo norskstilene vi skrev (og leste opp i klassen) på folkeskolen i Norge: Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Mens de to tegnene i ordet 逛街 (guàngjiē) direkte oversatt betyr å reke gatelangs, betyr de to tegnene i ordet 瞎逛 (xiāguàng) direkte oversatt å reke (gatelangs) på måfå. 瞎逛 (xiāguàng) er en mer spesialisert gren av 逛街 (guàngjiē). 逛街 (guàngjiē) tilsvarer langrenn klassisk stil, mens 瞎逛 (xiāguàng) tilsvarer telemarkskjøring. Det er 逛街 (guàngjiē) som er den dominerende grenen, men det finnes enkelte mindre miljøer som dyrker 瞎逛 (xiāguàng). Forskjellen mellom 逛街 (guàngjiē) og 瞎逛 (xiāguàng) ligger i graden av planlegging. Mens 逛街 (guàngjiē) allerede bygger på en stor grad av improvisasjon, kan det likevel anføres at aktiviteten utføres i et kjøpesenter man kjenner noe til og i mange tilfelle har vært i tidligere. 瞎逛 (xiāguàng) forutsetter en total grad av ukjenthet og overraskelse. Man skal ideelt sett ikke ha vært i det aktuelle kjøpesenteret før og man skal ikke ha noen vag formening om hva man skal se på eller om man skal kjøpe noe. Det er slikt sett større chanse for at man kjøper noe under 瞎逛 (xiāguàng), fordi man heller ikke forholder seg til forutsetningen som gjelder under 逛街 (guàngjiē) om at man ikke skal kjøpe noe. 瞎逛 (xiāguàng) er no rules-逛街 (guàngjiē).