J. Aase: SLS - Fotnoter

| jarle aase: sls | fotnoter |

Fotnoter

Bystasjonen i Bergen er et kombinert kjøpesenter og bussterminal. Den gangen tidlig på åttitallet da dette hendte, var busstasjonen fortsatt bare busstasjon, men jeg har valgt å konsekvent benevne den «Bystasjonen» i boken.
Vestlandsheimen var på det tidspunkt Hordalands største institusjon for psykisk utviklingshemmede.
Smårips betegner gutter mellom 10 16 år. På begynnelsen av 80 tallet var det nesten legitimt i det homofile miljøet i Norge å legge seg etter S. Det var også betydelig større utvalg av homofil barneporno enn «vanlig» homofil porno.
DNF48 holdt den gangen diskotek hver lørdag på Kalfaret, en begivenhet som gikk under betegnelsen «klubben» blant oss innvidde. På grunn av (ulovlig) alkoholservering, og homsenes generelle frykt for folks fordommer, ble det praktisert 18 års aldersgrense.
Selvstarter
Oasen er et stort kjøpesenter i Fyllingsdalen. Da det ble oppført tidlig på 70 tallet var det landets største. Senere er det bygget ut flere ganger.
Erik F. Harrison, redaktør i Bergen Gay Radio og min moralske veileder i åtte år.
Sotra er en øy to mil vest for Bergen Sentrum, forbundet til fastlandet med en lang hengebro. S. har mer og mer blitt en forstad til Bergen, med mange nye villastrøk og egne kjøpesentre, men der er også store øde områder.
Loddefjord er en drabantby en knapp mil vest for Bergen Sentrum. I en periode fungerte bydelen som dumpingplass for sosialkontorene, noe som førte til et stygt rykte for mye bråk og fyll.
Radio Bergen var lenge den dominerende frittstående stasjonen i Bergen. Ivar ville trolig nådd målet sitt om ikke Arbeiderpartiet og LO hadde engasjert seg så sterkt i å dominere nærradioene. Da de kommersielle mediainteressene med ALLER konsernet i spissen kom på banen var nærradiomiljøet, slik det hadde vært, fullstendig ødelagt.
Franquin, fransk kunstner, er blant de mest anerkjente tegneserieskaperne. Han var drivkraften bak «Sprint», og oppfant bla. «Viggo» og «Spiralis». Etter å ha tegnet S. ble han så deprimert at han fikk nervesammenbrudd og havnet på institusjon (hevder i alle fall ryktene). S. har blitt en klassiker, og elskes av (deprimerte) tegneserieelskere over hele verden.
Han skulle senere bli en god venn av meg (selv om han kom til å hate andre homofile menn, etter at en neger prøvde å voldta ham i den samme badstuen et drøyt år senere) og jeg hadde hatt rett: han misunte Christer for å ha en voksen kamerat
Et par år etter at DNF48 la ned aktiviteten dukket det opp et kommersielt drevet diskotek for Homofile i Bergen: Studio 52. Blant homsene gikk stedet under navnene «Studio» og «Klubben», mens Joachim og andre gjerne refererte til stedet som «homoklubben».
En artig historie som fortjener sin egen bok.
Gutten ble kalt Bønna, var impulsiv, livlig, full av komplekser, og opptatt av å få oppmerksomhet fra kameratene. Vi ble senere venner et vennskap han skulle få betale dyrt for.
Det var en historie, jeg fikk høre den et par år senere, men som de sier det er en annen historie.
Han pekte meg ut.
Jeg fikk senere vite at Martin hatet apen like sterkt som jeg selv skulle komme til å gjøre.
Man antar at aktive sivile stridsskyttere (som for det meste består av militært yrkesbefal) er vesentlig bedre enn politiet. Politiet nekter da også kategorisk å stille opp i åpne konkurranser.
Jeg fikk senere vite at hun var en nabo til guttene, og hadde et temmelig rått rykte.
Med «inspirert av» mener jeg at det finnes en viss likhet i oppbyggingen av enten rytme eller enkelte melodiøse temaer. Jeg «lånte» aldri andres melodier!
Denne «drømmen» er oppdiktet. Jeg skrev opprinnelig dialogen våren 1992. Den viser imidlertid den tvilen jeg følte den ganen så klart at jeg finner det naturlig å flette den inn i denne beretningen. Det er også interessant å se disse tankene i forhold til hva som skjedde senere hvordan ting skulle utvikle seg nøyaktig slik jeg fryktet mest!
En kamerat av meg flyktet fra Bergen og slo seg ned i Oslo (for godt), etter å ha skrevet et lignende brev i fylla, til en jente han var glad i. Jeg ville at Martin skulle lese brevet men jeg ville ikke at noen andre skulle få fingrene i det!
Senere fikk jeg vite at Martin hadde blitt livredd da han fikk brevet, og hadde gått rett hjem til foreldrene med det. De hadde ikke akkurat roet ham ned. Da han så meg utenfor tivoliet fikk han panikk og lurte seg ut mellom teltene på baksiden. Tosken!
Anmeldelsen ble henlagt i 1994 på bevisets stilling!
Jeg skylte Joachim 50.000 fra noen år tilbake og betalte ham 5.000 i måneden
Pedagogisk Psykologisk Tjeneste
Jeg vil ikke si mer om disse problemene enn at det ikke dreide seg om seksuelt misbruk.
Vi hadde en voldsom krangel på telefonen som endte med at de truet med politiet, Guds Straff og Verdens Undergang; men de holdt seg unna.
Dette oppholdet i en celle gjorde et langt sterkere inntrykk på meg enn det jeg fortalte Chris. Jeg la tilbake mange illusjoner, og mye av min barndoms naivitet og bløtaktighet der. Jeg var umoden for alderen, og jeg tror at kun den som selv, i sin barndoms uskyld, har blitt stengt inne på en celle, fullt ut kan forstå.
At politiet i Bergen torturerer arrestanter er noe alle «vet», men etter bumerangsakene holder de fleste vitnene kjeft.
Leder ved Øvsttunsenteret; en mann «i sin beste alder» som jeg aldri har blitt noe klokere på.
En «pedagogisk konsulent» ved Øvsttunsenteret som minner meg sterkt om Disneys «Trollmannens Læregutt». Om visdom vinnes gjennom egne feilgrep, så kommer denne mannen en dag bli svært, svært vis!
Når man blir arrestert må man selv kjøpe toalettsaker og tobakk de første dagene. Mangler man penger, mangler man også tannbørste, barberhøvel og sjampo. (Det er vel enklere å få varetektsfengslet skurker som ser ut som skurker).
Saken ble senere henlagt politiet klarte ikke å koble Chris opphold i radioen med innbruddet samme helg!
Digital Audio Tape, en kassettstandard som lagrer opptakene digitalt med bedre lydkvalitet enn CD.
En morsom historie om en rockefestival, hvor kabler ble kappet, mikrofoner sluttet å virke, hovedmiksepulten tok fyr og ingen visste hvem som hadde det redaksjonelle ansvaret; jeg hadde et halvt dusin samtidige konserter, et dusin programledere som skrek i munnen på hverandre for å komme på luften og et ukjent antall teknikere som var alle andre steder enn der de skulle. Det var vidunderlig!
Den psykiatriske betegnelsen på ungdom er personer mellom 12 og 18 år.
Jeg fortalte at jeg hadde avvist en tiåring, ikke hvem jeg hadde avvist eller noe annet rundt den episoden.
Det var en omfattende dokumentmasse. Jeg hadde ikke den klare oversikten over innholdet som det korte destillatet boken presenterer kan gi inntrykk av. (Men destillatet er representativt!)
Oralsex avsløres ofte ved soppdannelser i munnen.
Joda jeg gjorde det! Og grunnen til at jeg hele tiden skriver om det er at jeg nå har sluttet, og faktisk kjenner lukten av disse vidunderlige sigarettene når jeg skriver om dem.
Dette århundrets mest kjente automatpistol, standardvåpen i US Army fra 1911 og nesten frem til i dag. Pistolen er den mest kjente (om enn ikke mest fullkomne) av John M. Brownings konstruksjoner. Også brukt i det norske forsvaret i en årrekke.
Walther PPK (Polizei Pistole Kurtz) er en tysk kreasjon, mest kjent i dag som Jams Bonds foretrukne pistol.
Min favorittegneserie i Western sjangeren. Handler om en (uforskammet pen) ung gutt som blir Texas Ranger og tilbringer slutten av puberteten med å slakte banditter og indianere sammen med to gamle fyllebøtter.
Han innledet riktignok med «Beviser, hvorfor beviser...»
De sparket meg ut etter ti dager.
Nå tenker jeg på «lokkemenn» i ordets verste mening ikke de komiske fugleskremslene i Sentralbadet.
I følge litteraturen. Jeg har aldri hørt noe konkret eksempel der straff har hatt en positiv virkning.
Senere fikk jeg vite at han hadde angret lenge etterpå for at han ikke tok i mot posen han ønsket seg virkelig en Walkman.
Det var antakelsen min den gangen, og det viste seg å stemme. De som gjorde det fikk ganske dårlig samvittighet da vi senere ble venner.
Da det stormet som verst rundt meg og avisene fikk regulære orgasmer i sin åndløse fordømming, skrev lederen for en av homobevegelsene et leserinnlegg i Bergens Tidende hvor han «høflig» opplyste at mitt tilfelle ikke hadde noe med «homofile» å gjøre. Slik er det virkelige ansiktet til homofile organisasjoners solidaritet.
Dette var før skandalen.
Hadde blitt tvunget eller lokket til sex, uten egentlig å ville det selv.
f. 1225. T. var en dominerende skikkelse innenfor den katolske kirken, og en av de første som banet vei for den moderne tenkning, hvor religion, tenkning og vitenskap kan sameksistere. Hans livsverk ble å filosofere omkring loven, Guds lov, og menneskets lov.
Legerapporten var negativ. Gutten og vennene hans nektet. Moren sa senere under ed at hun ikke trodde det hadde skjedd noe. Alle andre politikamre ville henlagt saken fordi det ikke hadde skjedd noe straffbart. I Bergen er imidlertid ikke en sak avsluttet før noen er dømt realiteter har absolutt ingen relevans!
I rettferdighetens navn må jeg skyte inn at jeg også har svært mange gode minner fra barndommen min. Alt var ikke kamp men jeg kjempet nok langt mer, og med dårligere odds, enn gutter flest.
I 2. og 3. Gym. jobbet jeg og tre andre i klasen som vaskehjelp på skolen og bodde i et slags kollektiv der. En skole er igrunnen en utmerket hybel! Vi sov i gymsalen, laget mat på skolekjøkkenet og fikk et godt venneskep med en rekke lærere trolig lærte jeg mye mer av dette samværet enn jeg gjorde i timene!
Dette er langt mer utbredt enn jeg var klar over. En av guttene som hadde opplevd dette var sterkt preget av det, jeg trodde først at han var utsatt for incest.
Senere viste det seg at Martin nesten ikke hadde ødelagt noe; han tok på seg skylden for at jeg ikke skulle hive ut vennene hans.
I ettertid heller jeg stadig sterkere mot at det er snakk om forsett fra politiets side, men på dette tidspunkt virket det rett og slett for eventyrlig.
Han hadde som vanlig rett...
Chris var først uvillig da jeg spurte om å få filme ham. Senere forsikret han seg flere ganger om at jeg ikke ville vise opptaket. Jeg lovet.
Det faktiske økonomiske tapet mitt pr. oktober 1994 var på 1.5 millioner.
Senere viste det seg at det ikke var hevn, men sjalusi som motiverte ham han likte gutten.
Jeg har aldri klart å manne meg opp til å be Hans om unnskyldning for dette. Så vanskelig var det for meg å innrømme at jeg tok feil!
Dette var en svigerfar som aksepterte meg kanskje fordi han i flere år levde i lykkelig uvitenhet om at han var blitt svigerfar.
De som tapte aller mest, sannsynligvis hele fremtiden sin, var Christerene. Jeg regner likevel ikke dem som «ofre» på samme måten, i det de selv bidro til min og sin egen ulykke ved å begå falske anklager. Det eneste «gale» Bønna gjorde var å ha meg som venn. Det eneste «gale» firmaet gjorde, var å betro meg en ledende stilling.
En tidligere kommune som er blitt en av Bergens mange bydeler.
Jeg tenker alltid på Kurt som en «gutt». Den virkelige forskjellen på en trettenåring og en tyveåring er forøvrig langt mindre enn de fleste er klar over. Sett en trettenåring og en tyveåring i samme situasjon og de oppfører seg stort sett helt likt.
Joggedrakter i bomull, med hette, brukt på denne måten, er en uoffisiell uniformering for krimineller.
Dette var flere år før det ble vanlig med håndholdte mobiltelefoner. Mobiltelefonene kostet fra 10.000 og oppover. Min var ikke av billigste merke.
Jeg fikk mye respons og mye støtte fra naboene etter dette. Styreformannen opplevde faktisk å synke kraftig i anseelse etter sin geskjeftighet. Ingen liker at andre legger seg opp i deres privatliv.
Dersom man introduserer en slik mekanisme, innrømmer man samtidig at samfunnet faktisk begår overgrep. Og det ville jo ikke ta seg så bra ut. Det er mye bekvemmere å koste det hele under teppet.
I virkeligheten var ikke Chris misbrukt i det hele tatt. Alt var løgn. Voldtekten var sannsynligvis noe han diktet opp for å vri seg unna at det var han som tok initiativer til å ha sex i denne robåten på Os. Kurt hadde gjennomskuet det med det samme; jeg trengte et par år før det gikk opp for meg at det ikke var hendelsen, men frykten for at jeg skulle avdekke hans ugjerning (en falsk voldtektsanklage) som plaget ham. Og denne frykten var sterk!
Det er første og eneste gang i Norges historie at noen er anmeldt på dette grunnlaget. Personlig syntes jeg at det virket litt søkt særlig ettersom ingen av foreldrene hadde brydd seg det minste om hvor guttene var før Nils Askvik kom på døren og innviet dem i Den Homoseksuelle Trusselen. (Noen frykter kommunister, noen frykter demoner og noen frykter homser. Det siste kalles homofobi. Homofobi er utbredt i barnevernet, politiet, ekstreme politiske bevegelser og andre miljøer som tiltrekker seg ustabile mennesker. Interessant nok kan homofobi brukes som temperaturmåler på samfunn vi normalt ikke ønsker å sammenligne oss med.)
Jeg så de groveste trekkene. Hva som egentlig skjedde den fulle sannheten vil jeg nok aldri få innsikt i. Til det har alt for mange mennesker alt for mange svin på skogen.
Christer forsnakket seg et sted, og sa at jeg har forbrutt meg mot lojaliteten hans. Dersom jeg hadde misbrukt ham seksuelt ville jeg ha forbrutt meg mot tilliten hans. (Dette kan se ut som flisespikkeri men mennesker har blitt dømt i norske rettssaler for mindre «tabber». Hadde et slikt «bevis» gått andre veien, ville politiet laget et hovedpoeng ut av det!)
Nå ekskluderte jeg helt muligheten for å bli dømt for voldtekt barnevernet mente at det var noe han sa for å redusere sin egen rolle i et frivillig forhold.
Heller ikke i denne boken har jeg referert dette.
Etter voldtektsanklagen, forsvant de positive minnene jeg hadde om Christer ganske så raskt fra minnet mitt på denne tiden følte jeg bare sinne og hat mot ham.
Adressen min i sentrum, hvor Christer rekte i nesten et år. Han pekte ut feil adresse for politiet. Jeg bodde tre kvartaler fra ham, så han kan ikke ha tatt feil. Han pekte også ut feil adresse i Fyllingsdalen og «husket ikke» hvilken blokk jeg bodde i Loddefjord. Han motarbeider etterforskingen. Det ville han neppe gjort (i alle fall ikke på denne måten) om jeg faktisk hadde voldtatt ham!
Christer sa at jeg var «gal» og gikk rundt med en avsaget hagle i skulderhylster; han påsto å ha sett haglen. Jeg saget haglen over et halvt år etter at vi siste gang så hverandre. Før det lå haglen i et skap.
Jeg hadde tenkt å føre noen av sangene som «bevis» for å skape et annet bilde av meg og følelsene mine for Martin, enn det politiet siktet seg inn på.
Tove Lian Mathiesen
Jeg fant kopi av en datautskrift av en sang som het «love you so» i sakspapirene. Chris påstod at jeg hadde sunget en sang som het dette. Jeg hadde imidlertid ikke sett denne teksten før mest sannsynlig er det en sang eller et dikt Kurt har skrevet (som neppe har noe med Chris å gjøre). Den illustrerer imidlertid meget godt hvordan Chris tar et fragment, snur det, og bruker det i en helt annen sammenheng.
Med luftpistol den jeg kjøpte like etter jeg traff Martin. Christer forsvant ut av livet mitt før jeg bevæpnet meg med ekte våpen.
Til Chris.
Christer gjorde det til et viktig poeng at han ikke visste at jeg likte gutter før jeg «plutselig» voldtok ham.
Hvilket er ganske betegnende for svært mange mennesker: De avstår fra motbydelige handlinger av frykt for straff, ikke av moralsk modenhet. Det er også typisk nok denne mennesketypen som har lettest for å fordømme andre.
Politiet etterforsket ikke Raymond de etterforsket meg; håpet at Raymond hadde noe interessant å fortelle nå som jeg hadde anmeldt ham. Til hans forsvar skal det sies at han ikke falt for fristelsen til hverken å fortelle eventyr eller lyve; han (min mest dedikerte fiende i Fyllingsdalen) var således langt rederligere ovenfor meg enn både Kurt og de to Christerene.
Denne setningen skrev jeg før Gulating Lagmannsrett i 1995 dømte en mann for mord: fordi politiet mente at han kanskje hadde et motiv. Er man homofil, mørkhudet eller muslim: skiller man seg på noen måte ut fra (de hvite) «besteborgerne» i juryen kan politiet i praksis få hvem som helst dømt for nøyaktig hva de vil. Og de gjør det! Politiet og domstolene i Norge har gått amok.
Det Staff ikke sa, og jeg ikke tenkte på før etter saken, var at guttene var mindreårige da de avga dommeravhørene. De kunne lyve av hjertens lyst!
Jeg tvang ikke Chris da vi filmet ham i desember 1993, jeg ville respektert om han sa nei. Christer ble tvunget.
«Spirit» er Will Eiseners mesterverk; annerkjent som en av de beste tegneserier overhodet.
Dersom juryen finner en tiltalt skyldig anses det som sant at han faktisk er skyldig. Blir han derimot frikjent kan han fortsatt være skyldig selv om det altså ikke er blitt tilstrekkelig bevist. Når man først stilles for en domstol i Norge kan man aldri «renvaskes». I beste fall slipper man unna straff for noen man har eller ikke har gjort.
Denne politiforklaringen hvor det åpenbart mangler noe i begynnelsen nektet Chris på å ha vært i byen, og så snakker de plutselig om oppholdet der.
Høyesterett har senere lagt seg på en linje hvor de aksepterer heteroseksuelle forhold hvor den ene parten er over fjorten dersom det er snakk om oppriktig kjærlighet fra begge parter.
Hvilket Nürnbergprosessen på sett og vis kan sies å ha skapt presidens for. Hvor den menneskelige innsikt og fornuft sier noe annet enn loven, skal man ikke nødvendigvis følge loven for enhver pris. Også tidligere, helt tilbake til antikken, stilte enkelte som forutsetning at lovene var i samsvar med «Det Sanne» (senere Naturretten) for å være gyldige. En lov som kun gir uttrykk for «åndløs synsing» (mitt uttrykk) er således ikke moralsk forpliktende. Jeg vil aldri heve våpen mot eller skyte barn og kvinner i en krig uansett hva loven sier. Og jeg kommer heller aldri til å la loven gå foran min egen og andres kjærlighet så lenge denne er ekte og gjensidig.
Sitatene mine fra hva jeg sa i retten er innholdsmessig i samsvar med hukommelsen min. Men formuleringene var nok langt mer primitive i retten. Jeg har ikke lykkes i å gjenskape den eksakte ordstillingen (og for å være helt ærlig har jeg ikke noe videre lyst heller det er ganske flaut å erkjenne at jeg faktisk formulerte meg som en stammende tiåring!)
Christer prøvde opprinnelig å troverdiggjøre voldtekten med at jeg hadde voldtatt både ham og Chris. Og siden politiet «visste» at jeg hadde voldtatt Chris, måtte de jo «forstå» at jeg hadde voldtatt ham også. Han fikk aldri vite at det var en annen som ble beskyldt for (og senere uskyldig dømt for) å ha voldtatt Chris i en båt på Os.
Christer hevdet at han pleide å få hundre kroner eller mer.
Ikke én film var av unge gutter og menn som hadde sex med hverandre. Alle modellene var lovlige, og de hadde sex med jevnaldrende.
Her må BT ha hatt en eksklusiv enerett jeg har hørte aldri snakk om penger.
De eneste tiltalepunktene ville vært mer dekkende.
Enda en eksklusiv historie, bare i BT.
Boken hadde ingen seksuelle innslag som bekrev sex mellom barn og voksne.
Dvs. Jeg fortalte denne historien til min mor da hun lå på dødsleiet. Til min overraskelse husket hun episoden godt.
Christer visste ikke at Joachim hadde full oversikt over når han hadde besøkt meg siden jeg tok fri fra jobben når vi var sammen.
Problemet med hvite heteroseksuelle (og andre jurymedlemmene lett kan identifisere seg med) er at det kreves bevis, eller i det minste indisier for å få dem dømt.
Christer underbygget anklagene sine med flest mulig «beviselige» detaljer, slik som den avsagde haglen, hullene i gitaren og annet han senere hadde fått høre om fra andre.
Han oppførte seg nøyaktig slik jeg ville gjort i hans sted: smilende av avmakt.
Avskrift fra rettsboken.
Støttekontakten og pedagogen fortalte Chris om vaselinesken da de snakket med han dagen etter at han kom til rette. Dette står i rapporten. Det står ikke i rapporten at de har fortalt om et avtrykk av pikken min i esken, men det ville ikke overraske meg om de har sagt noe sånt for å få ham på gli.
Her ser det ut som hun prøver å gi Chris inntrykk av at jeg har innrømmet analsex. Det er ganske grovt!
Det visste han ikke men jeg fortalte ham om Svein som hadde søkt nødhavn, og at sjefen var litt skeptisk til meg etterpå; en av grunnene til at jeg sluttet.
En dommer kan ikke mistenke politiet for bevisforfalskesle eller positiv mened, det ville umuliggjøre jobben hans.
Jeg hadde ikke plass på badet til et badekar.
Siden vi ikke kunne dokumentere at manuskriptet ble nevnt for Chris før den 23, ville Staff vite om Chris ble konfrontert med det alt den 22, på politikammerset, før han (etter Apens vitneprov) kom med påstandene om sex.
Det var denne gjengen Chris fortalte politiet om.
Ja! Jeg bruker ordet «journalist» som banneord faktisk som et av de groveste banneordene.
Men det hadde de altså gjort da de undersøkte Helge!
Se side 259.
Hun gav et meget reelt bilde av gutten i politiforklaringen sin.
Han forveksler guttene.
BT fikk ikke med seg den tredje og mest interessante sekvensen som var slettet.
Her refererer de mest trolig til hengingen.
Det falt meg ikke inn at Chris hadde fortalt så mye om fotografering og filming at ingen trodde på et ord av det han sa lenger.
Den virkelige Svein.
Jeg var, uten å vite det, en svært viktig del av livet hans. Han tok det selvfølgelig for gitt at han var like viktig for meg.
Faren hadde slått Christer og moren, og misbrukt den ene søsteren seksuelt da de var svært små, noe som førte til en skilsmisse og også forklarte Christers vanskelige følelser i forhold til ham.
Rolf fortalte meg tidligere at han skulle på Øvsttunsenteret på grunn av problemene hjemme. (Problemer som altså både han og moren, under ed, hevdet å ikke ha.) Såvidt jeg forstod var det ikke snakk om at han skulle bo der, men de skulle prøve å hjelpe ham.
Jeg mener å huske at hun var moren hans. Hun kan ha vært søsteren.
Han fortalte aldri fostermoren at han selv hadde anklaget han tynne for å ha kjøpt hans rumpe.
Hadde jeg tapet telefonsamtalen med Christer høsten 1993 og denne samtalen med Chris, og brukt båndene i retten, ville hele saken falt. Det kan være ganske kostbart å ha prinsipper.
En treogtyve år gammel homse forelsket seg i meg etter å ha lest den annonsen. Han ringte telefonsvareren min så sent som høsten 1993 for å si at han fortsatt tenkte på meg.
Jeg har ikke kopi av dette brevet. Jeg tilskrev Staffs kontor den 23. januar 1995, i forbindelse med denne boken for å få en kopi. Det kom aldri noe svar.
Dette er ganske betegnende for enfoldige mennesker. En del ekstreme kristne ville tillagt Christer å ha demoner boende i seg. Barnevernet tilla ham et seksuelt misbruk. Dersom man ikke vet bedre, så ser man det man vil se.
Trodde jeg. Det var ikke riktig.
En tykk skog som skiller bydelene Fyllingsdalen og Loddefjord
Platon hevdet at det var en lovmessighet i dette.
Dersom Christerene nå forteller sannheten, vil de ikke bare miste denne belønningen, de vil også få mellom 6 måneder og 8 års fengsel. Begge guttene har fylt 15 år.
Anken jeg skrev i arresten nådde Joachim like etter at ankefristen var gått ut.
Retten sa jeg hadde presset pikken mot endetarmsåpningen til Christer det samme han som voldtok Chris i robåten hevdet at han hadde gjort. Hverken jeg eller Christer sa noe slikt. Jeg sa at vi ikke hadde hatt sex overhodet Christer sa at jeg hadde tvunget med til et gjennomført samleie.
Et meget beskjedent overslag jeg tok i hodet mens jeg skrev.
Politiet prøvde å få ham til å tro at jeg var skyldig; jeg hadde hatt Staff, og da kunne man ikke bli uskyldig dømt. Paul svarte at han kjente meg, og at jeg aldri hadde voldtatt noen. Politiet sa han ikke måtte være så naiv.