Epilog
Jeg brøt kontakten med «Kurt» etter et år i fengsel, da falskheten hans ble for påtrengende, selv i
brevs form.
«Paul» forsvarte meg innbitt og ble sendt til behandling for tvangstankene sine om at jeg var uskyldig
dømt. Etter noen måneder gav han opp og sa det de ville høre at han trodde jeg var skyldig og de
gav ham fred. Han begynte på videregående utdanning men droppet ut noe som er oppsiktsvekkende for
en person med hans evner. Han er nå arbeidsledig, men prøver å slå gjennom som musiker.
«Petter» fullførte heller ikke videregående. Han er i dag i full jobb.
«Bønna» fikk stadig mer problemer. Det skar seg mellom ham og moren, og
han havnet på en lang rekke "ungdomshjem" og hos flere fosterforeldre før han ble myndig.
Han har ingen utdannelse. I dag er han arbeidsledig og narkoman. Han har liten kontakt
med familien sin.
«Audun» er den eneste av «den indre kjernen» av gutter som klarte seg, som om ingenting
skulle ha skjedd.
Det nest siste brevet jeg skrev til Martin, 3 måneder før jeg slapp ut, skapte stor oppstandelse.
Jeg var klar over at foreldrene hans kom til å anmelde meg og løpe til kloakkavisen BA, så brevet
var like mye til dem som til ham. BA svarte med to førstesider og flere helsider. Politiet «så svært
alvorlig» på bla bla, og selv direktøren i Bergen Landsfengsel «var klar over den seksuell
legningen min» bla bla. De mer enn antydet at jeg neppe ville slippe ut med det første.
Jeg slapp ut fra fengselet etter å ha sonet 2/3 av «straffen», til tross for at jeg nektet å
skrive under på standardvilkårene om å ta fast bopel og søke arbeid. Kriminalomsorg i Frihet fikk
ansvaret for å se til at jeg holdt meg unna gutter. Jeg fortalte dem at jeg var uskyldig dømt, at
jeg fortsatt holdt meg med unge gutter, og bad dem dra til helvete.
«Martin» bad meg dra til helvete.
«Chris» fortsatte å beskylde mennesker for å misbruke ham. Jeg var heldigvis den siste som ble dømt.
Den siste han rakk å anklage, før han ble «lovlig» var en politimann. Jeg gav en kopi av
videoopptaket hvor han innrømmet at jeg var uskyldig til politimannens forsvarer. Jeg orket ikke
tanken på å la ham bidra til flere justismord. Chris er i dag en tung stoffmisbruker.
«Christer» gikk til hundene. Han er kriminell og tung stoffmisbruker. I tillegg til å gjemme seg for
meg, som han fortsatt frykter, har han eglet på seg de fleste lokale kjeltringene der han bor. Han
er paranoid og går sjelden ut.
De ansatte i overgrepsindustrien holder stort sett frem som de stevner:
Tove Lian Mathiesen er fremdeles politiavdelingssjef ved Bergen politidistrikt.
Birger Kleppe er fremdeles vaktsjef ved Bergen politidistrikt.
Gunnar Torkildsen er fremdeles byrettsdommer i Bergen.
Rune Voll er fremdeles lagdommer i Gulating lagmannsrett
Walter Wangberg er fremdeles førstestatsadvokat i Hordaland
Atle Ingebriktsen har startet en privat barnevernsinstitusjon på Kvamskogen; «Jarleseter Barnevernssenter»
Øvsttunsenteret omtales av representanten Ågot Valle (SV) under en interpellasjonsdebatt i
Stortinget den 14. januar 1998 som «en veldig god institusjon»
Jarle, den 28. juli, 2000